Karlsøy Prestegaard

Begrepet «legendarisk» kastes rundt litt vel ofte, men i tilfellet Karlsøy Prestegaard det er flense oss på sin plass. Festivalens eget husorkester og tradisjonelle avslutningsnummer har holdt koken med ulik styrkegrad, med en omskiftelig kyrkjelyd, men alltid med prost Stein Olsen som sermonimester, i snart førti vindskeive år.
Bandet slår med sin egenarta miks av god gammaldags psykedelisk rock’n’roll, punk og allsangvennlige shanties hardt den dag i dag, er langt mer enn et fiffig tidsbilde, og står seg forbanna bra den dag i dag. I tillegg til en og annen ny låt forventer vi gjenhør med låter som er like aktuelle som den gangen de blei skrevet, enten det enn handler om fascistoide inkarnasjoner av islam, om voldelige og egenmektige politifolk, eller helst, ukuelig frihetstrang, med den nydelige touchen av fandenivoldskhet og galskap en kun kan tilegne seg gjennom mørketid og midnattssol i et alternativsamfunn 70 grader nord.