Festival,  Info

KARLSØYA OG EN GRØNN BØLGE

Som ellers i Nord Norge har naturen utgjort livsgrunnlaget på Karlsøya, og med sine sjeldne orkideer og kravfulle plantearter har øya blitt kartlagt som det mest verdifulle kulturlandskapet i Troms. Øya har også siden 68-opprøret vært symbol for den grønne bølgen, da ungdommer flyttet inn i de fraflytta husene på øya, tok i bruk de tomme fjøsene og begynte med dyrking av egen mat og bærekraftig dyrehold


I år med 20-års-jubileum ønsker vi å vise koblingen mellom det som er spesielt med øya og landsdelen og det å ta vare på naturen og miljøet. Vi ønsker å vise og bevare det som gjør Nord Norge til det viktige området det er, med sin natur og tilhørende ressurser, og samtidig koble det til en global kontekst. Spesielt har Karlsøyfestivalen i mange år vært opptatt av hvordan vi med lokale og globale folkebevegelser kan ta naturressursene tilbake til folket, redusere klimakrisa og skape de samfunnsendringene som trenges for å få det til.

Vi har derfor i år både forbedret endel tiltak for å være mer miljøvennlig og vi har et fullsmekket program som har med miljø, natur og folkebevegelser å gjøre. Til å hjelpe oss med å få dette til har vi blant annet fått støtte fra Gavefondet til Sparebank1.


FLERE MILJØVENNLIGE PRODUKTER OG BEDRE SØPPELHÅNDTERING


Plasten spiller en stor rolle i en av de største miljøutfordringene vi har. Ikke bare er produksjonen av plast miljø-ødeleggende, men det er også et stort problem at plast aldri forsvinner men bare blir til mindre deler mikroplast. Spesielt i denne delen av landet der den største natur-ressursen er i havet, så er det foruroligende at 8 millioner plastsøppel havner i havet hvert år.

Også annen forsøpling er et stort problem. Alle tingene vi forbruker, blir til søppel som på dynga skaper store problemer. Miljøgifter siver ut i naturen, og metangass fra ting som råtner stiger opp i atmosfæren, som det igjen blir drivhuseffekt av. Dårlig avfallshåndtering eller forsøpling endrer i tillegg økosystemene.

En av sorteringsstasjonene på Karlsøyfestivalen

I år har vi et større fokus på hvordan vi håndterer forbruket. Vi har i tjue år vært bevisst på vårt forbruk og brukt gjenbruksmaterialer til å dekorere på forskjellig vis. Overskuddsmaling, gamle stoffer og alt som kan brukes på nye måter. Også i år er dekorasjonene av gjenbruksmaterialer; vimpler av slitte longser og hullete putetrekk og maling vi har fått.

Når vi handler inn nye produkter har vi i år tenkt miljøvennlig, nedbrytbart og alternativer til plast. Siden vi har endel igjen fra tidligere år, trenger vi imidlertid hjelp til først å få brukt opp og ikke minst sortere riktig det som ikke er så miljøvennlig. Vi håper at flere stasjoner der du kan sortere og en ny-bygd miljøstasjon laget av paller kan hjelpe med å tilrettelegge for dette.


MAT OG MILJØ


Maten står for rundt 30 prosent av klimafotavtrykket vårt. Gjennom vårt overforbruk av mat legger nordmenn beslag på en uforholdsmessig stor del av verdens ressurser. Dette gjør at matforbruket bør innrettes på en måte som drastisk reduserer belastningen på naturressursene, noe som betyr å redusere matsvinnet, å redusere kjøttforbruket og å benytte de lokale naturressursene våre på en bærekraftig måte.

På Karlsøyfestivalen har vi en bevisst matprofil, og vi legger vekt på å ha en god vegetarisk meny, kjøtt fra dyr som har hatt gode liv i lokalmiljøet og benytte oss av lokale fiskeprodukter. For å få enda mer fokus på matprofilen, og knytte den enda sterkere til en global klimakrise, har vi folkekjøkken og det helt nye konseptet: “Bestemødre lager mat”.

Lapskaus med villsau fra Karlsøya

Folkekjøkken er et internasjonalt konsept ofte tilknyttet alternative bevegelser og dreier seg kort sagt om å servere et gratis måltid av overskuddsmat fra butikkene. Mat som ellers ville blitt kastet, blir på festivalen laget om til fantastiske retter og servert til alle besøkende av festivalen.

Det nye tiltaket ”Bestemødre lager mat” er et initiativ av bestemødre i lokalmiljøet som har vært på øya siden den grønne bølgen, og har erfaring og kunnskap om de lokale plantene og ressursene i området. De lager et gratis og varmt måltid til alle barn som deltar på festivalen. Barn skal ikke bare få mat og kunnskap om maten av bestemødrene, men også i enkelte deler av produksjonen av måltidet, plukke og lage maten. Hoved-delen i måltidet vil være basert på planter som vokser på øya, vegetarmat fra lokale og økologiske butikker og fisk som sees på som de mest bærekraftige.


MILJØVENNLIG BYGG


Global oppvarming gjør at vi bør ha et nullutslippssamfunn som mål, trappe ned olje og gassutvinningen og finne flere måter å skape miljøvennlig fornybar energi. Innunder bygging og bo kommer også visjonen om å bruke mest mulig gjenbruk, bruk av naturmaterialer og det å ha respekt og ydmykhet for naturressursene. Kaoshuset er et eksempel på en slik måte å bygge på. Som prosjekt startet det i 2017 da Marta Maciejewska ved hjelp av gjenbruksmaterialer bygde en lekeplass sammen med samarbeidspartnere og barn. I fjor bygde de på samme måte et hus av paller, gjenbruksmaterialer og ull som isolasjon. I disse prosjektene var fellesskap og deltakelse et av hovedmålene og ved hjelp av barn og voksnes deltakelse ble det lille mikrohuset av paller til. Hun og Ingmar Nilsen ønsker å fortsette med Kaoshus-prosjektet, men i år med verksteder der de blant annet bygger strømgeneratorer av vind og sol.

Kaoshuset

Å bygge og bo på et miljøvennlig vis har alt en historie i Nord-Norge ved at det er en tradisjon samene har, ved at de har bygget jordgammer. I 2015 ble det startet et gammeprosjekt som del av Støy!- et land art prosjekt kurert av Anita Hillestad, i samarbeid med en rekke kunstnere. Den ble påbegynt av Joar Nango og team, som del av en visjon om å lage en økolandsby på øya, og den var bygd på et autentisk vis etter nordsamisk tradisjon. Ved å bygge en jordgamme uttrykkes ydmykhet for den sterke historien vi i Nord-Norge allerede har mht bruk av for miljø og naturressurser. Den vil i år ferdigstilles ved hjelp av storstilt dugnadsinnsats og stå videre på øya som “Motstandsgamma” til videre bruk for festivalen.

For å oppnå økologisk balanse og bedre forvaltning av globale knapphetsressurser, bør vi tenke over hvordan vi bruker naturen på en mest mulig bærekraftig måte.

Vi inviterer derfor i år til naturvandring med Svein Egil Haugen, lokal plantekjenner, for å se på plantene i lokalområdet. Noen av disse tar vi med oss til festivalområdet og Kaoshuset, der de plantes. Vi har også fått sponset ripsbærbusker, stikkelsesbærbusker og solbærbusker fra Plantasjen, som skal plantes på barneområdet. Ideen er at det etterhvert skal blir en liten skogshage på området, til glede for barn og voksne.


FORESTILLINGER OM KLIMAET OG NATURRESSURSENE


Mange programinnslag er i år om temaet miljø og naturressurser. Forestillingen ”Kod og Tod” som vises fredag er av Lofotværingen Dag Kajander og omhandler de to torskeynglene Kod og Tod. I Nord-Norge er bruk av den lokale fisken både bærekraftig og nødvendig. Fisk er generelt mindre miljøbelastende enn kjøtt, men noen bestander er utrydningstruet eller problematiske på andre måter. Torsk fra Barentshavet, makrell, sei eller sild, er i så måte fisker som trygt kan spises. Gjennom Dag Kajanders forestilling om de to torskeynglene vil barna både få den spennende historien om de to fiskenes liv og samtidig lærer de om de ulike fiskeslagene og dyrene som lever i havet. Forestillingen gjorde sitt inntog som hørespill i Barnetimen for de minste i NRK på midten av nittitallet, og senere i bokform ti år senere.

Laksen som er i oppdrettsanleggene utenfor øya har problematiske sider, som gjør at den ikke er spesielt miljøvennlig. Dette aktualiseres i Maya Mis danseforestilling: Mitt Opprør mot Oppdritt, som vises torsdag. Noen av grunnene til at oppdrettslaks er problematisk sett fra et miljøperspektiv er graden av lakselus. rømming, lokale miljøødeleggelser i forbindelse med oppdrettsanleggene, sykdom og misdannelser som en følge av medisinbruk, i tillegg til at det kreves store fiskeressurser for å ale laksen opp. Ideen til forestillinga til Maya Mi begynte da politikerne i Karlsøy i 2015 besluttet å opprette et åpent oppdrettsanlegg utenfor huset hennes på karlsøya. Da begynte hun å bruke sin kunst som aktivisme og overlevelsesmekanisme, og gjennom dans, tekst og musikk formidler hun og hennes team konsekvensene et oppdrettsanlegg utenfor øya har for natur og mennesker.

Åsa Larsson er en annen artist som har miljøet som hovedfokus. Hun har med stor suksess lansert et online koreksperiment som samler kvinner for å synge vår planet grønn; A Women’s Virtual Choir. Hennes soloprosjekt Resmiranda har blitt omtalt som miljøbevisst folkemusikk blandet med ambient electronic. Hun gir ut albumet “For the trees” i 2019. Med musikken sin viser hun hvordan musikk kan knytte oss nærmere jorda og hverandre, og hvordan musikk kan være en del av den forandringen vi trenger å se i denne alderen av global oppvarming og klimaendringer.

I danseforestillingen UR med kunstnerisk ansvarlig Loan Tp Hoang og gruppa Crotonic X ta opp det livsnødvendige vannet, grådighet, og bevegelsene vi mennesker kan skape når vi står sammen.

Allerede er fordelingen av vann globalt svært ujevn og 2,7 milliarder mennesker opplever daglig vannmangel. Innen 2030 vil nesten halvparten av verdens befolkning oppleve mangel på vann ifølge tall fra FN, om vi fortsetter som vi gjør mht miljø. I forestillingen UR er utgangspunktet Ukukusene, som er vesener i en legende fra Sør-Amerika. De er maskerte beskyttere av hellig vann, snø og den aller siste isen på toppen av de tropiske fjellkjedene. Deres oppgave er kamp og forsvar mot de destruktive kreftene som truer vår livs-eksistens. Klimakrisen gjør at Ukukusenes forståelse av vann fremstår med fornyet relevans.

Forestillingen er en samskapende performance, der også andre barn og publikum inviteres til deltakelse i dagene før. Man kan være med på verksteder hver dag, og dermed få delta i forestillingen og som del av bevegelsen som står sammen for naturen, mot grådighet og som positive motkrefter. Vi er i Vannbærerens Tid. Fremtiden er ikke sort som olje, men blå som vann. Naturlig, ren og livgivende.


Å SKAPE POSITIVE MOTKREFTER OG EN BEVEGELSE


I likhet med flere andre programinnslag i år, har årets hovedseminar mål om å skape positive folkebevegelser.

Navnet på seminaret: “Ta havet tilbake og havet i bruk” er hentet fra en kampanje som ble lansert under Globaliseringskonferansen 2018. Oppropet bak kampanjen sier at vi trenger en ny retning, med en ny fiskeri- og jordbrukspolitikk som utformes i samråd mellom folk, næringene, politikere og sivilsamfunn. Spørsmålene om hvordan ressursene fordeles og hvem de kommer til god, samt hvilke maktstrukturer vi har og hvilke vi ønsker å ha for fremtida blir stilt.

Dette er spørsmål vi har diskutert gjennom flere år på Karlsøyfestivalen. Vi har derfor invitert initiativtakerne tidligere leder for Norges sosiale Forum Are Einari Skau og stortingsrepresentant for Troms SV Torgeir Knag Fylkesnes. I tillegg Kystopprøret som de siste årene har vært en av de tydeligste stemmene for at fiskeriressursene tilhører folket. Natur og Ungdom er også tilsluttet kampanjen, og Lasse Bjørn forteller om status i kampen om Repparfjorden. Selv om gruvedumping ikke inngår kampanjekravene, så handler kampen mot dumping av gruveslam i Repparfjorden i høyeste grad om å ta havet tilbake.

Tradisjonen tro gjør vi det likevel på vår egen måte på Karlsøyfestivalen og setter både et tydelig Nord-Norsk fokus på kampanjen, samtidig som vi setter den i sammenheng med internasjonale bevegelser og sivil ulydighet som politisk virkemiddel.

Le quartier libre tar jorda i bruk gjennom jordokkupasjon i Dijon i Frankrike. I tillegg Extinction Rebellion som har fått stor oppmerksomhet det siste året på grunn av sine uortodokse metoder basert på en kombinasjon av massemobilisering og sivil ulydighet. Arthur Start forteller om hvordan de jobber med sivil ulydighet.